Ok, vi er ingen store roevere, men i dag har vi sneket oss til en stor gratis middagsbuffet. Her paa Cayo Largo finnes det nemlig kun all inclusiv-hoteller, noe som innnebaerer at det ikke er noen kontroll med hvem som kommer og gaar, og en stakkars seiler som dropper innom uten aa nevne at de ikke bor paa hotellet er det ingen som forventer eller bryr seg med..
Me heve vori her no 2 dagar og nyter framleis synet og gleda av eit utruleg blaatt hav og dei kvitaste strender i manns minne. Ankrar her med 2 andre baatar (fraa england) og i natt hadde vi stor glede av aa skode tyske og franske charterbaatar som med stort hell har skura inn paa grunnene i ankringsomraadet vaart. Gruleg moro med litt action i ein elles lat caraibisk kvardag.. heeh. Einaste skaaret i gleda var at vi maatte ut i dingien og i kolmoerkret geleide den tyske katamaranen inn i trygg havn. Men det gjekk fin-fint!
I dag, dagen etter tysk-fransk amatoerisme, har Lars nettopp danset fra seg paa scenen sammen med tjue andre turister etter en fenomenal oppvisning i dans fra de fleste land man kan klare aa karikere paa et all-inclusive-charter-hotell, og hadde flott innsats til god latter fra meg paa den feige sidelinja.
Gruleg moro aa faa praktisera litt amatoersalsa framfor 100 mann altsaa..!!!
Tjobeis!
tirsdag, mars 13, 2007
fredag, mars 09, 2007
...og ellers saa gjoer vi saa lite som vi kan
I dag har vi nok vaar siste dag i Cienfuegos, og tilfeldigvis loep vi inn i en fungerende PC med ogsaa fungerende internett - utrolig men sant. Cubanere har ikke lov til aa bruke internett, og paa de faa stedende som tilbyr det, maa du vise passet ditt dersom du ligner paa en cubaner. Og for oevrig saa virker ikke internett uansett stort sett. Men i dag, altsaa... Cubanere har for oevrig heller ikke lov til aa ringe utenlands. Etter hva vi har blitt fortalt er alle linjer blokkert for internasjonale samtaler, men det er likevel lange koeer til telefonkioskene som skryter med store bokstaver at de til tilbyr baade linjer lokalt og nasjonalt. Fantastisk!
Som man jo er orientert om, saa er ikke Cuba helt som alle andre. Det er ikke faa vi moeter som snakker om hvor heldige vi er som kan reise og til og med dra hjem og tjene penger som det gaar an aa veksle til annen valuta. Det kan ikke Cubanske pesos, nemlig. Hverken de helt lokale pesosene som turister ikke egentlig skal ha, eller de konvertible pesosene som er for utlendinger og til aa kjoepe importerte varer, gaar det an aa veksle utenfor Cuba, og det er selvfoelgelig forbudt aa ta de med ut av landet.
Det er ikke lett aa faa folk i tale om politiske saker (som i de fleste land), og her ser de seg stadig over skulderen hvis man faar de paa tomannshaand og i tale. Likevel synes det som de fleste er i mot manglende muligheter, samtidig som de synes Castro er en flott mann, og den eneste de egntlig kunne tenkt seg som president. Jeg har fortsatt ikke skjoent om de sammenligner seg med andre land i tredje verden, og synes de har kommet ganske godt ut av det, eller om de fullstendige ofre for propagandaen...
I det hele tatt er det en god del her jeg ikke skjoenner meg helt paa. Det er en broete med lover og regler som alle vet at ikke fungerer, men som alle forholder seg til paa et vis allikevel. Kara fra tollen her paa kaia for eksempel; De sjekket baaten da vi ankom; det gjoer de i hver havn, svaert overfladisk for alle vet at de ikke finner noen vaapen eller narkotika, men de maa gjoere det likevel, og det er ikke sjelden de unnskylder seg for at de maa gjoere det. Saa ser en av dem noen sigarer Lars har anskaffet paa gata, og de ser strengt paa meg og sier at saant skal bare kjoepes fra bestemte steder med bestemte forseglinger, og fy-fy. Dagen etter kommer toll-sjefen tilbake (uten immigrasjonoffiseren paa nakken) og sier en gang til , at sigarer skal ikke kjoepes paa gata, det blir det bare boeter og konfiskering av. Men du maa kjoepe dem av ham, for han har gode kontakter paa fabrikken... Saant er det masse av, og det er en broete med systemer som alle vet at ingen overholder.
Uansett, det er ingen korrupsjon, og vi har det straalende, og gjoer som sagt saa lite som vi kan av turisme og jobbing og seiling disse dagene, og imorgen drar vi mot Cayo Largo og deretter Mexico, foer Havanna, og Bahamas og Estados Unidos og Canada.
Som man jo er orientert om, saa er ikke Cuba helt som alle andre. Det er ikke faa vi moeter som snakker om hvor heldige vi er som kan reise og til og med dra hjem og tjene penger som det gaar an aa veksle til annen valuta. Det kan ikke Cubanske pesos, nemlig. Hverken de helt lokale pesosene som turister ikke egentlig skal ha, eller de konvertible pesosene som er for utlendinger og til aa kjoepe importerte varer, gaar det an aa veksle utenfor Cuba, og det er selvfoelgelig forbudt aa ta de med ut av landet.
Det er ikke lett aa faa folk i tale om politiske saker (som i de fleste land), og her ser de seg stadig over skulderen hvis man faar de paa tomannshaand og i tale. Likevel synes det som de fleste er i mot manglende muligheter, samtidig som de synes Castro er en flott mann, og den eneste de egntlig kunne tenkt seg som president. Jeg har fortsatt ikke skjoent om de sammenligner seg med andre land i tredje verden, og synes de har kommet ganske godt ut av det, eller om de fullstendige ofre for propagandaen...
I det hele tatt er det en god del her jeg ikke skjoenner meg helt paa. Det er en broete med lover og regler som alle vet at ikke fungerer, men som alle forholder seg til paa et vis allikevel. Kara fra tollen her paa kaia for eksempel; De sjekket baaten da vi ankom; det gjoer de i hver havn, svaert overfladisk for alle vet at de ikke finner noen vaapen eller narkotika, men de maa gjoere det likevel, og det er ikke sjelden de unnskylder seg for at de maa gjoere det. Saa ser en av dem noen sigarer Lars har anskaffet paa gata, og de ser strengt paa meg og sier at saant skal bare kjoepes fra bestemte steder med bestemte forseglinger, og fy-fy. Dagen etter kommer toll-sjefen tilbake (uten immigrasjonoffiseren paa nakken) og sier en gang til , at sigarer skal ikke kjoepes paa gata, det blir det bare boeter og konfiskering av. Men du maa kjoepe dem av ham, for han har gode kontakter paa fabrikken... Saant er det masse av, og det er en broete med systemer som alle vet at ingen overholder.
Uansett, det er ingen korrupsjon, og vi har det straalende, og gjoer som sagt saa lite som vi kan av turisme og jobbing og seiling disse dagene, og imorgen drar vi mot Cayo Largo og deretter Mexico, foer Havanna, og Bahamas og Estados Unidos og Canada.
tirsdag, mars 06, 2007
Cuba libre
”Karoline! Det er ein offisiell gubbe her som ikkje kan engelsk, og hanlurar på eit eller anna om skuta vår!! Ååååhhhh – ikkje no igjen sukkarKaroline..” Det er veldig kor interesserte dei er i kapteinane her iCuba tenkjer eg. Gode dagar for meg altså, men for Karoline er det velså som så.. Dvs, vi har ikkje hatt noko trøbbel med det offentlege her,men det tek jammen si tid!! Då me ankom Santiago de Cuba ein vindfulldag på morgonkvisten den 18. februar til avtalt tid for å mønstre påLiv, Tor Håkon, Matilde, Guro, Bjørn Olav og Lena var det ikkje akkuratgjort i ein fei! Me hadde høyrt rykte, men at det skulle koma 18offentlege tenestemenn om bord var vel ikkje akkurat forventa.
Etter å ha vore til havs i nærare 8 døgn frå Dominica, og etter i samrådmed UD ha navigert oss minimum 25 nm utanfor kysten til Haiti, var denfyrste smaken vi fekk av Castros menn havnemeistaren som kalla Makaiover VHFen. Dette skjedde samstundes med at vi hadde vår fulle hyre i 25knops vind å krysse oss inn mot Santiago. ”Jævlig gode kikkerter de harher!” sa Karoline. Russiske meinte eg. Javel – vi kom oss inn med 10liter diesel att på tanken og der møtte dei oss inne i ei fantastisknaturgjeven havn – og ein havnemeistar som kunngjorde at no kunne balletbyrje (etter at eg hadde fått kjeft for å hoppe i land med eifortøying..). Fyrst kom havnesjefen, og sidan kom dei i rad og rekkje;toll, immigrasjonsoffiseren, innanriksministeriet, transportoffiseren,veterineren, doktaren, bikkja, grensevakta osv… Forutan ei stakkarslegfluge, som hadde forvilla seg inn blant havregryna våre, fann deiingenting, og me fekk omsider våre 30-dagars visum.
No, 14 dagar seinare er vi i Cienfuegos og tenkjer tilbake på uvanlegfine dagar saman med med Lena, Liv, Tor Håkon og ungane. I den tida vi
mykje takka vere Castros menn som nekta oss landlov i ved Cabo Cruz, ogsom dermed gjorde sitt til at vi måtte setje opp regnskap over vatn, øl,og anna nødvendig inventar. Sjølv om vi fort gjekk tom for det som fanstav nytelsesgoder, så hadde vi ei uvanleg fin veke med seilasnordvestover mot byen Trinidad. Korkje ungar eller vaksne så mykje somheva røysta då det plutseleg bles opp til stiv kuling midt på natta,eller då vi ikkje fann den påståtte resorten eller det flytandehotellet. Det vi istaden fann var 120 ubebudde øyar med mangrover allover og sandstrender utan ende med krystallblåner og fuglar og iguanas ifleng. På mange måtar eit paradis, men lunfullt i så måte at straumanevar lumske og vinden lunefull. Eine natta måtte vi sitje ankervakt dådet visa seg at vind og starum hadde maktkonkurranse med det som fylgjeat båten drog 8-talls manøverar heile natta! (Me gjorde faktisk opptil1,5 knop mens me låg til anker den natta…!) Til stor glede for Tor Håkonhadde me krokkostorleik barracuda under kjølen desse dagane inne blantJardines De la Reina - øyane, og opplevde etter norske høve eit uvanlegfiske: Ein fisk (3 x så stor som vanleg aure) kom for eksempel opp medkroppen delt i to. Like etter var eg ute i gummibåten for å ta imot nyfangst, men måtte melde pass då gigantgapet og sylspissane åpenbara seg.Vil heller ta imot gjedde enn barracuda altså..
Trinidad – hmm.. har ikkje vore i Havanea endå, men det er ein by som erverdt å ta turen innom. Haug på haug med kunst og livande musikk. Midt ibyen ligg det for eksempel ei tropp som på kveldstid blir gjort om tilei gedigen konsertarena med 12-mannsorkester (trad.) og salsaerandemenneske mellom trapper og cuba libre. Ikkje lett å rive seg laus frådette sjølv om morgonkvisten var på gang og sigarane på hell. Dette børopplevast av alle med hjarte for genuin musikk!
-Tusen takk
Etter å ha vore til havs i nærare 8 døgn frå Dominica, og etter i samrådmed UD ha navigert oss minimum 25 nm utanfor kysten til Haiti, var denfyrste smaken vi fekk av Castros menn havnemeistaren som kalla Makaiover VHFen. Dette skjedde samstundes med at vi hadde vår fulle hyre i 25knops vind å krysse oss inn mot Santiago. ”Jævlig gode kikkerter de harher!” sa Karoline. Russiske meinte eg. Javel – vi kom oss inn med 10liter diesel att på tanken og der møtte dei oss inne i ei fantastisknaturgjeven havn – og ein havnemeistar som kunngjorde at no kunne balletbyrje (etter at eg hadde fått kjeft for å hoppe i land med eifortøying..). Fyrst kom havnesjefen, og sidan kom dei i rad og rekkje;toll, immigrasjonsoffiseren, innanriksministeriet, transportoffiseren,veterineren, doktaren, bikkja, grensevakta osv… Forutan ei stakkarslegfluge, som hadde forvilla seg inn blant havregryna våre, fann deiingenting, og me fekk omsider våre 30-dagars visum.
No, 14 dagar seinare er vi i Cienfuegos og tenkjer tilbake på uvanlegfine dagar saman med med Lena, Liv, Tor Håkon og ungane. I den tida vi
mykje takka vere Castros menn som nekta oss landlov i ved Cabo Cruz, ogsom dermed gjorde sitt til at vi måtte setje opp regnskap over vatn, øl,og anna nødvendig inventar. Sjølv om vi fort gjekk tom for det som fanstav nytelsesgoder, så hadde vi ei uvanleg fin veke med seilasnordvestover mot byen Trinidad. Korkje ungar eller vaksne så mykje somheva røysta då det plutseleg bles opp til stiv kuling midt på natta,eller då vi ikkje fann den påståtte resorten eller det flytandehotellet. Det vi istaden fann var 120 ubebudde øyar med mangrover allover og sandstrender utan ende med krystallblåner og fuglar og iguanas ifleng. På mange måtar eit paradis, men lunfullt i så måte at straumanevar lumske og vinden lunefull. Eine natta måtte vi sitje ankervakt dådet visa seg at vind og starum hadde maktkonkurranse med det som fylgjeat båten drog 8-talls manøverar heile natta! (Me gjorde faktisk opptil1,5 knop mens me låg til anker den natta…!) Til stor glede for Tor Håkonhadde me krokkostorleik barracuda under kjølen desse dagane inne blantJardines De la Reina - øyane, og opplevde etter norske høve eit uvanlegfiske: Ein fisk (3 x så stor som vanleg aure) kom for eksempel opp medkroppen delt i to. Like etter var eg ute i gummibåten for å ta imot nyfangst, men måtte melde pass då gigantgapet og sylspissane åpenbara seg.Vil heller ta imot gjedde enn barracuda altså..
Trinidad – hmm.. har ikkje vore i Havanea endå, men det er ein by som erverdt å ta turen innom. Haug på haug med kunst og livande musikk. Midt ibyen ligg det for eksempel ei tropp som på kveldstid blir gjort om tilei gedigen konsertarena med 12-mannsorkester (trad.) og salsaerandemenneske mellom trapper og cuba libre. Ikkje lett å rive seg laus frådette sjølv om morgonkvisten var på gang og sigarane på hell. Dette børopplevast av alle med hjarte for genuin musikk!
-Tusen takk
torsdag, mars 01, 2007
Et lite livstegn fra Trinidad, Cuba:)
Hei! Her er bare en kort liten melding, sendt via epost/satelitt og publisert med bistand ettersom det ikke er noen internettforbindelser tilgjengelige akkurat her.
Nå er vi i Trinidad, Cuba etter å ha hatt familien på besk i godt over en uke. Vi har bl.a. besøkt Pilon, Cabo Cruz og flere laguner i "Jardines de la Reina". Alt vel og Cuba er veldig bra - mye byråkrati og vanskelig med innkjøp men svært hyggelige folk overalt og masse god levende musikk over alt. Skal forsøke å skrive mer til bloggen snart for å oppdatere dere mer!
Mange hilsner fra Karoline
Nå er vi i Trinidad, Cuba etter å ha hatt familien på besk i godt over en uke. Vi har bl.a. besøkt Pilon, Cabo Cruz og flere laguner i "Jardines de la Reina". Alt vel og Cuba er veldig bra - mye byråkrati og vanskelig med innkjøp men svært hyggelige folk overalt og masse god levende musikk over alt. Skal forsøke å skrive mer til bloggen snart for å oppdatere dere mer!
Mange hilsner fra Karoline
Hilsen ombord fra Guro til alle kjente
Pilon, 21.2.07
Til meimei og mossa, bestemor og Visten, bestefar og Anny
Eg heve det kjempe bra. No er me på veg til Havana. Me heve bada massemen ikkje nok endå.Meheve vøri på privat ute resturant og eti hommer ogder me åt hadde dikøn kalla eit skur,au heve me snorkla og sett mangefine fiskar Karoline fant ein stor krabbe som ho akkurat heve skrelt.Papa heve blivi gørr sol brent sø han gjeng ikkje med bar ivi kropp hangjeng heller med skjurte.Tante Lena heve fengi melding av Kirsti og hoheve sagt at ho må møka sno anen kvør time høssi masse sno er det heime? eg håpar det er masse. Men uansett heve dikkøn det bra ? det hevenemleg eg no er det snart tomt får batteri på pc n sø no må eg slutte.
100000000000000.00000000 kosar frå Guro. G.I.D
Til meimei og mossa, bestemor og Visten, bestefar og Anny
Eg heve det kjempe bra. No er me på veg til Havana. Me heve bada massemen ikkje nok endå.Meheve vøri på privat ute resturant og eti hommer ogder me åt hadde dikøn kalla eit skur,au heve me snorkla og sett mangefine fiskar Karoline fant ein stor krabbe som ho akkurat heve skrelt.Papa heve blivi gørr sol brent sø han gjeng ikkje med bar ivi kropp hangjeng heller med skjurte.Tante Lena heve fengi melding av Kirsti og hoheve sagt at ho må møka sno anen kvør time høssi masse sno er det heime? eg håpar det er masse. Men uansett heve dikkøn det bra ? det hevenemleg eg no er det snart tomt får batteri på pc n sø no må eg slutte.
100000000000000.00000000 kosar frå Guro. G.I.D
Abonner på:
Innlegg (Atom)
