Torshavn!

Klappa til kai i Torshavn kl 0630 i dag tidleg. Og her blir båten
liggande. Me rakk rett og slett ikkje koma oss til Shetland og samstundes
koma heim tidsnok, så difor legg me oss her - men dette er jo ein fin
plass! Då me kom inn her i tåketjukka i dag tidleg blei me møtt med
Jaegermeister og anna dram, for her er det rett og slett full fest visar
det seg. Dei feirar Olsok og det er visstnok årets største kalas her på
Færøyane. Synd at flyet går så tidleg i morgo, for det hadde vore moro å
vera med på galskapen. Karoline kom akkurat att frå havnekontoret, som
forøvrig heldt stengt for dagen, og kan berette at byen er full av fulle
folk. Reine landskappleiken med andre ord...

No skal det seiast at me eigentleg ankom øygruppa i går kveld;
handelsbygda Tvøroyri på Sørøya, og at me gjorde eit heidarleg forsøk på å
nå Shetland. Men det blei rett og slett for tett tidsmargin. Det fine er
likevel at me har fått sett litt meir av øyene her. Vel, sett og sett. Dei
siste 2 døgna har vore eit tåkehav av dei sjeldne, så det einaste me har
sett er eigentleg brygga i Tvøroyri, litt av havneområdet i Torshavn samt
høyrt masse sauebreking oppe i liene. Får håpe tåka lettar litt i dag.

Då må me igang med dagens hovudaktivitetar; klargjering og rydding av
båten, soving, dusjing og Olsok-feiring. Takk for turen!

Pa tide med ein dusj snart

26/7 kl 20:00. N61.44. W015.17. Då er me endeleg ute av det hersens
Islandske lågtrykket, og i dag har det faktisk vore skyfritt!! Cecilie
blei heilt frå seg av begeistring då ho på morgonkvisten fekk sjå det
fyrste tegn på sivilisasjon på 14 dagar; ei flystripe! Og no er det
også såpass vindstilt her at motoren har fått varma seg litt, men det går
jo ikkje akkurat fort dette her. Vi har framleis 410 nm til
Shetland, så dersom alt går greit skulle vi vera framme på onsdag. Akkurat
det passar i grunnen fint, for no er det ikkje all verdens vatn att på
tanken, og skulle heller ikkje forundre meg om også romflaska er tom då...

Legg oss bi.. igjen

25/7. Kl 1600. N60.30. W019.08. Etter nokre døgn med relativt ok kuling
frå sør, blei vi i natt innhenta av lågtrykket vi trudde vi hadde lurt oss
unda. Men etter eit halvt døgn med beinhard kryss og kuling midt i fleisen
var vi såpass mørbanka at einaste fornuftige var å legge bi. Så no ligg vi
her då, og ventar.. Siste vermelding seier at det skal snu på sør igjen i
løpet av det neste døgnet, men i og med at det er ca 535 nm til Shetland,
så er det heilt klart at vi ikkje rekk tilbake til jobb på måndag. Elles
har vi det fint. Hermetikken er god og det er fremdeles rom på flaska :-D

og sa videre

Nå er posisjonen N59.59 W27.33, og vi har fortsatt med stiv kuling i natt.
Fort går det i hvert fall, 165 nm siste døgn. Ellers begynner det å bli
ganske like dager her: Tett overskyet, ca. 13 grader, og vi sover,
seiler, spiser og leser uten de store tingene å fortelle hjem om.

Cecilie begynner å lære seg de norske vokalene slik at hun kan forstå
forskjellen mellom lys, los, lås og lus, men ikke sjelden tyr vi til
engelsk når det haster. Ellers vurderer vi å sy borrelås på soveposene så
vi ikke skal føle oss som i vannsklia på Frognerbadet, og fniser av at vi
som tidligere bare kunne sove i fosterstilling, nå trives best med å
kopiere stillingen til Da Vincis mann.

Ellers er det to nye orkaner på gang i atlantern, men de er lenger sørvest, og
når ikke oss, jf. varlsene :-)

Dramatisk kursendring

20.07 kl. 1800. N59.12. W38.47. Då har vi ligge bi her i dette folketome
havet i snart eit døgn, høyrt på vinden og kontinuerleg fått trent mage-
og ryggmusklatur i kompensasjonen for rullinga i sjøen. Soving har utgjort
hovudaktiviteten. Kleda våre har vi også fått tørka så nokonlunde etter at
alt blei sørpande gjenomvått i striregnet og bylgjeskvalpet under
bilegginga i lågtrykket i går kveld. Bertha passerar akkurat no på grei
avstand i aust, og verprofetane våre melder om gode utsikter for den
komande veka. Vi planlegg difor å ta opp att seglinga i natt, og denne
gongen med kurs aust mot Shetland. Dit er det 1131 nautiske, eller ca 8
døgn seilas. Etter meir enn ei veke til havs skal det bli godt å endeleg
sjå ein kompasskurs som peikar heim!

To fram, en tilbake

Da er vi på Bertha-historien igjen, og legger oss nå bi (stille) sørøst
for Kapp Farvel og venter på at Bertha skal passere. Vi har fått støtte
til vurderingene våre fra eksperter vær og seileeksperter, og føler vi er
på trygg grunn, ved å ha seilt tilbake, sørvest, i dag. Bertha satte
nemlig kurs for Reykjavik istedenfor Skottland, fortalte de i dag morges.

Så nå har vi skalket lukene og sitter straks med nybakt brød og venter på
at det hele skal roe seg, noe som kan ta et par dager. Posisjonen er N59.5
W39.

Kroppspleie

18.07 kl.18:00. N58.26 W038.05. Etter ei natt med frisk bris/kuling stilna
det kraftig av i morgontimane og motoren blei sparka igang. Dvs, etter 1
min during visa det seg at saltvannskjølinga var ute av drift. Mens
Karoline og Cecilie styra med spinnakeren kraup eg ned i motorrommet,
demonterte impelleren bare for å konstatere at den var like heil. Etter
ein del banning og sverting var det bare å remontere og prøve på nytt, og
ja - alt virka som det skulle. Ubegripeleg. Men deretter har det vore ein
svært så behagelig dag; Cecilie diska opp med herleg English Breakfast
ledsaga av nydeleg kald pilsner og med påfølgande slaraffenliv inntil
Karoline fant ut at den rolige sjøen måtte nyttast til slikt som påfyll av
diesel, vatn, reparasjon av tauverk osv. Så i dag har x antall frynsete
tauverk blitt spleisa, takla, kasta osv. Det gode med å køyre motor er
dessutan at ein får varmt vatn! Og då ingen av oss har vaska oss særleg
sidan St.Johns, blei båtens innemiljø kraftig forbetra etter at samtlege
fekk seg ein runde under strålen ute på dekk. Nydeleg. No er me klare for
nye kulingkast!

Hap om Berthas dod

Vi har fortsatt ganske nordlig kurs, og gjør fine 155-160 nautiske i
døgnet. Siste døgn har igjen vært fylt med tåke i natt, og liten kuling i
dag. Nedbør har vi i hvert fall i det store unngått, men vått og fuktig er
det ombord uansett. Posisjonen vår er nå N57.40 W39.37, dvs vi har litt over
600 nm til Reykjavik.

For første gang melder NOAAs hurricane center at de tror Bertha kommer til
å dø ut 22.juli, et sted utenfor Hebridene. Men langtidsvarslene er ikke
veldig gode så vi holder fortsatt en fjord på Grønland som en alternativ
ventehavn til Reykjavik.

Ellers har Cecilie fått varmet opp litt her, og er en god ressurs når vi
nå tar et 4-8 vaktsystem (fire timer på vakt, åtte timer av). Ikke minst
har hun historier om snille spøkelser i flygelet, og stiller seg
enig med oss om at det å være våt i en kald kuling midt på Atlantern, er
det lureste man kan finne på i sommerferien.

ute av stormsttyrke - inn i taka

Nå føler jeg vel at meldingene herfra begynner å bli lett ensidige om vind
og tåke, men sånn er det altså her. Vinden er redusert til 20-30 knop,
genua og mesan er oppe og drar igjen. Vi synes det er fryktelig vanskelig
å estimere bølgehøyder, men gjetter på kanskje 6 m i går og natt. I hvert
fall er det umulig å fiske, og om ikke lenge får hermetikken bli
hovedingrediens i middagene.

Søvnen er nå innhentet og ingenting har gått i stykker, og posisjonen nå
er N54.29 W44.22. Minner for øvrig om at dersom vi slutter å blogge, så er
det mest sannsynlig satelitttelefonen som har gått i dørken, og ikke vi
som ellers har problemer.

liten storm

Da har vi visst havnet i en liten storm, og seiler mot Reykjavik med kun
stormfokk. Været er ikke meldt, så vi håper å få slappet av litt mer
snart, men alt er vel ombord også nå. Posisjonen er N53.05 W046.02. God
sommer :-)

Ute av tåka

Posisjonen er nå N50.48 W049.13, og vi slører avgårde med en fin liten kuling
som dytter oss av gårde i 7 knop. Fortsatt har vi kurs for Reykjavik, og
kommer nok til å ha det inntil Bertha finner ut av hva hun vil lenger sør.
Det er fortsatt tre døgn til vi er sør for Grønland, og kan stikke inn i
Labrador, dit det er aller minst sansynlig at hun går sterkt fram. For øvrig
sier alle erfarne hoder vi har snakket med hun nok dør ut der nede i sør.

Tåka over Nfld lettet endelig i natt, og vi kan nå se hele horisonten for
første gang. Pilothvaler og alkefugler holder oss med selskap.

Kurs mot Island innil videre

Vi har satt kursen ganske nordlig, og befinner oss nå ca. 70 nm utenfor
Newfoundland, etter å ligge an til et døgn med 125 nm tilbakelagt siden
st.johns i går kveld. Posisjonen er N48.54 W051.44.

Bertha holder på med ett eller annet fortsatt, og vi seiler nordover for å
ha muligheter for å stikke av dersom hun ikke gir seg eller går rett øst
eller vest. De pleier å avta når de når kaldt vann. Vi vurderer løpende å
stikke tilbake:-), men har fortsatt god tid til og snu, og seiler derfor
med spinnaker i 5 knop NE 35 grader, i tåke med sol på toppen og er ved
godt mot, selv om det blir mye væroppfølging her. Nå er vi i hvert fall
orienterert om at US coast guard (!) holder oppsyn med området, og kan
lokalisere isfjell for oss.

Beslutninga

Så ligg vi her i St.John's og ventar på denne Bærta som ligg der nede og rotar opp sjøen kring Bermuda. Det var ikkje akkurat planen. Skal det bli slik at vi faktisk må ta båten opp på land her borte nok ei gong?? Blir dårleg berre ved tanken.. Problemet er at orkanen tilsynelatande har stoppa opp og berre ligg og lurar i sør. Kan ta veker og dagar før den har blåst seg ferdig, og då slit vi sjølvsagt med å få båten heim før jobb og andre plikter ventar.

I går konkluderte vi på å avvente og heller segle litt langs kysten her og kikke på kval. I dag er stemninga litt annleis. Karoline begynnar å bli klar for å setje kursen nordover mot Island for på denne måten å halde størst mogleg avstand til orkanen samtidig som vi trass alt kjem litt nærmare gamlelandet. Dagens skipsråd bestemmer utfallet.

Beskjed frå kapteinen: Gjør klar! Vi drar!

Karoline kom innom kaffesjappa der eg sit og surfar på dei utallige versidene. Eg gjekk altså glipp av skipsrådet, men beslutningen er tatt - og den støttar eg.

Då ber det til sjøs!! Kjære gode Bærta, ikkje kom etter oss..

Til St. Johns før Bertha

Thank you very much all friends in Sydney for making our stay so good! It has been a
great pleasure to get to know you and enjoy you hospitality and friendliness. To bad
though that our timeschedule was kind of limited this time, but hopefully we meet
again! And Rena and Clary, come over for a visit next summer with all the fishing luck
you got, and we will catch the big mountain trout and maybe see "the one" as well..
Expecting to arrive the bar-strip of St.Johns tuesday, and then continue on as soon as
the weather allows. Thank you!

Lars' sokker er kommet til rette etter å ha blitt brukt som tetningslist i
luftinntaket til motoren i vinter. Makai har tørket godt etter en streng
vinter, og vi får har fått skryt fra de lokale heltene for vinterpresenningen ettersom
vår var den eneste som overlevde inntakt i havna.

Været har også bedret seg veldig siden vi ankom, og vindene ser nå mer ut slik vi
hadde tenkt oss; dominerende vestlige. Wannabe-orkan Bertha har riktignok begynt å
formere seg utenfor Afrika. Den er ventet inn mot Bermuda om en ukes tid sist vi
sjekket, men vi tenker ikke mer på den før tirsdag-onsdag. Da har vi nok ankommet
St.Johns, og er nå slørende i 15-20 knops vind og sol. Det er ca. 350 nm, ca. to og et
halvt døgn, og vi regner med å ankomme tirsdag. (Orkanvarsler skal finnes på
http://www.nhc.noaa.gov/).

Ellers har mye i Sydney vært som i fjor; vi har jobbet lange dager ombord, og ble
stadig avbrutt av folk som vil prate og ta en øl. Vi har lånt biler for å komme oss
rundt, verktøy på 115 volt og ble stadig tilbudt dusj, overnatting, middag og fest.
Rena og Clary, som har jam-kvelder i stua hver lørdag, har utvidet til to
ørretdammer i hagen siden sist, og er lettere frustrert over alle "bald eagles"
som er ute etter fisken deres. Vi, derimot, bare ler og tar bilder av
ørnene og elgene som tusler rundt.