...og ellers saa gjoer vi saa lite som vi kan

I dag har vi nok vaar siste dag i Cienfuegos, og tilfeldigvis loep vi inn i en fungerende PC med ogsaa fungerende internett - utrolig men sant. Cubanere har ikke lov til aa bruke internett, og paa de faa stedende som tilbyr det, maa du vise passet ditt dersom du ligner paa en cubaner. Og for oevrig saa virker ikke internett uansett stort sett. Men i dag, altsaa... Cubanere har for oevrig heller ikke lov til aa ringe utenlands. Etter hva vi har blitt fortalt er alle linjer blokkert for internasjonale samtaler, men det er likevel lange koeer til telefonkioskene som skryter med store bokstaver at de til tilbyr baade linjer lokalt og nasjonalt. Fantastisk!

Som man jo er orientert om, saa er ikke Cuba helt som alle andre. Det er ikke faa vi moeter som snakker om hvor heldige vi er som kan reise og til og med dra hjem og tjene penger som det gaar an aa veksle til annen valuta. Det kan ikke Cubanske pesos, nemlig. Hverken de helt lokale pesosene som turister ikke egentlig skal ha, eller de konvertible pesosene som er for utlendinger og til aa kjoepe importerte varer, gaar det an aa veksle utenfor Cuba, og det er selvfoelgelig forbudt aa ta de med ut av landet.

Det er ikke lett aa faa folk i tale om politiske saker (som i de fleste land), og her ser de seg stadig over skulderen hvis man faar de paa tomannshaand og i tale. Likevel synes det som de fleste er i mot manglende muligheter, samtidig som de synes Castro er en flott mann, og den eneste de egntlig kunne tenkt seg som president. Jeg har fortsatt ikke skjoent om de sammenligner seg med andre land i tredje verden, og synes de har kommet ganske godt ut av det, eller om de fullstendige ofre for propagandaen...

I det hele tatt er det en god del her jeg ikke skjoenner meg helt paa. Det er en broete med lover og regler som alle vet at ikke fungerer, men som alle forholder seg til paa et vis allikevel. Kara fra tollen her paa kaia for eksempel; De sjekket baaten da vi ankom; det gjoer de i hver havn, svaert overfladisk for alle vet at de ikke finner noen vaapen eller narkotika, men de maa gjoere det likevel, og det er ikke sjelden de unnskylder seg for at de maa gjoere det. Saa ser en av dem noen sigarer Lars har anskaffet paa gata, og de ser strengt paa meg og sier at saant skal bare kjoepes fra bestemte steder med bestemte forseglinger, og fy-fy. Dagen etter kommer toll-sjefen tilbake (uten immigrasjonoffiseren paa nakken) og sier en gang til , at sigarer skal ikke kjoepes paa gata, det blir det bare boeter og konfiskering av. Men du maa kjoepe dem av ham, for han har gode kontakter paa fabrikken... Saant er det masse av, og det er en broete med systemer som alle vet at ingen overholder.

Uansett, det er ingen korrupsjon, og vi har det straalende, og gjoer som sagt saa lite som vi kan av turisme og jobbing og seiling disse dagene, og imorgen drar vi mot Cayo Largo og deretter Mexico, foer Havanna, og Bahamas og Estados Unidos og Canada.